Stamtavlen min.

Som liten bodde jeg hos Marit Jenssen (kennel Skinndeep), hvor jeg ga mine eiere en utfordring, for jeg var nysgjerrig.

Jeg skulle helst observere og ha med meg absolutt alt.

Jeg passet godt på at de ikke rakk å glemme meg, ser du meg nå.

Men et trygt fang var kjekt å ha når inntrykkene tok litt overhånd.

Vi øvde masse på å stå pent, liten som stor å se så flink jeg var når Marit stilte meg ut.

Gode resultater ble det også.

Men det beste var alle turene som jeg fik være med, sånn som snøskuter, kjempe kjekt.

Kan ikke skjønne hvorfor jeg har kallenavnet Reveenka, skjønner du?

Jeg fikk nytt hjem på Østlandet hvor jeg bor i dag, og ble gårds hund, men se, jeg kan fortsatt taktene mine.

Jeg nyter alltid vintern, akkurat passe temperatur til å ligge på toppen av snøhaugen å holde oversikten på tunet.

Selen min er bare det beste de tar frem, da er det skikkelig tur i skogen.